mandag 14. november 2011

Reclamare!

Hva undersøker vi egentlig i en reklameanalyse? Jo, vi forsøker å finne de viktigste salgsargumentene, de tydeligste virkemiddelene og det mest karakteristiske samspillet mellom verbaltekst og bilde.


Kortsvar om reklameanalyse
I denne reklamen reklamerer søtsakprodusenten Freia for sitt nyeste tilskudd i sjokoladefamilien: “Melkesjokolade med biter av Kvikk Lunsj og et dryss havsalt”. Med dette reklamebildet settes mottakeren i den stemningen senderen vil ha den i, og det med god margin. Klare, rene og kalde farger som blått og grønt, grått og hvitt, dominerer reklamebildet og representerer naturens og fjellenes naturlighet og friskhet. Ved å bruke varme farger på logo, noe skrift og på sjokoladeplaten, skapes det et helhetlig og iøynefallende utrykk med interessante kontraster. Noe annet som kaprer mottakerens oppmerksomhet er kua med lua, som har satt seg godt til rette på en mosegrodd stein og nyter utsikten. Dette er et gammelt virkemiddel, særlig kjent fra litteraturen, som kalles besjeling. Besjeling handler om å gi planter og dyr menneskelige egenskaper og evner, og i dette tilfellet bidrar besjelingen til å løfte bildet og gjøre det annerledes. Et siste virkemiddel som er verdt å nevne i denne reklamen fra Freia, er gjentakelse. Ved å gjenta viktige og sentrale ord blir budskapet som skal formidles, klarere og enklere å huske. Dette er et gjennomtenkt knep fra senderens side da Freia selvfølgelig vil selge så mye av produktet som mulig. Ordene som gjentas, er Kvikk Lunsj (tre ganger) og melkesjokolade (to ganger). Kort oppsummert er dette en fin og gjennomført reklame. Den har et lettfattelig budskap, den er morsom, den har friske og tiltalende farger og virkemidlene som er brukt, passer til det reklamen skal formidle. En herlig reklame - rett og slett! 

onsdag 28. september 2011

WASTE LAND

Den brasilianske dokumentarfilmen Waste land er regissert av Lucy Walker og kom ut i 2010. Spåket du møter i filmen er engelsk og portugisisk, og handlingen foregår i England og Brasil.

Hovedpersonen bak prosjektet, den respekterte fotografen og kunstneren Vic Muñiz, reiser i dokumentarfilmen til Brasil for å gi noe tilbake til hjemlandet. Gjennom sterke og fengslende historier fra virkeligheten blir vi kjent med søppelplukkerne på en av verdens største søppelfyllinger; Jardim Gramach i Rio de Janeiro. Vic plukker ut, sammen med resten av teamet, noen av arbeiderne som får muligheten til å komme seg litt vekk og ut fra søppelfyllingen. Vekk fra den stramme søppelstanken og de vanlige gjøremålene. De "utvalgte" får en sjanse til å være med på å lage sitt eget kunstverk. Et kunstverk som skulle vise seg å tenne et lys om et håp for fremtiden.

Temaene som er gjennomgående er selvrespekt, verdighet, overforbruk, kunst, fattigdom, forskjeller og vennsakp. Dokumentaren er fengslende og gjennomført, trist og vakker.

Når det kommer til hva som gjorde inntrykk på meg er listen langt, men for å korte litt ned har jeg valgt ut det viktigste. Det at søppelplukkerne, innestengt blant høye søppelberg og en uutholdelig stank, klarer å holde motet oppe er imponerende. Med et smil om munnen griper de dagen og utnytter den for alt den er verdt. Å vite at du om kvelden skal hjem til et skur uten strøm og innlagt vann, langt fra familie og venner, ser ikke ut til å stoppe dem i å være positive på arbeidsplassen. For en bra innstilling! Selvfølgelig er det ikke alle som tar det hele like bra, men vi møtte ikke en eneste person som sutret eller klagde, synes synd på seg selv eller ikke gjorde som han/hun skulle. Jeg beundrer deres positive holdning, og jeg beundrer deres overbevisning om at ærlig arbeid varer lengst. 




mandag 19. september 2011

TING JEG LIKER VED DETTE SAMFUNNET


At profilerte fotballspillere synger i TV-reklamene til Bama.
De fire årstidene.
At vi har et av verdens vakreste operahus.
Skolen. Og lekser (Oh yes, du leste riktig)
Språket.
Den fine naturen.
Turister.
At vi får rent og godt vann rett fra springen.
Likestilling.
At jeg har lært å lese. Skrive.
At vi har veldedighetsorganisasjoner som Plan og Unicef.
Mangfold.
Helsevesenet.
Ytringsfriheten.
At man kan gå på kino med gode venner.
Lang sommerferie.
Norske jordbær.
At man kan sykle til skolen.
At kronprinsen stiller opp på Barne-TV.
Skjærgården.
At man kan sove trygt om natten.
Grunnloven. Tradisjonene.
Ylvis.
Klar luft.
Fine ord; som "makrellskyer" og "melk". De klinger så fint.
Are Kalvø.
 
Hva liker du ved dette samfunnet? Og er det noe du ikke liker?