Å, kjære, ditt ansikt er en by

Å, kjære, ditt ansikt er en by,

øynene er rustikke kumlokk,                                              

og ørene to små cafebord.

På toppen er bølger av vimpler og flagg,

og midt i har du en liten, sjarmerende Fiat.

Et dryss veisalt ligger strødd utover ditt nydelige ansikt,

og dine øyenbryn er to tynne broer.  

Du åpner munnens mystiske, mørke tunnel og spør meg med rader av blanke vinduer:

-Skal vi ta neste buss?

Metaforer

Metaforer skaper tekster med sterke beskrivelser. Metaforer skaper bilder som gjør tekster ekstra interessante, vakre, skildrende. Noen ganger gjør metaforer tekster kleine, flaue, overflødige - men det er et kapittel for seg selv…

Den kanadiske romanforfatteren, sangeren, lyrikeren og komponisten Leonard Cohen kan regnes som en konge av metaforer, og få kan metaforer som han. Her kommer en smakebit fra sangen So long, Marianne, etterfulgt av en forklaring av en metafor som finnes i sangen.  

Leonard Cohen – So long, Marianne

Your letters they all say that you're beside me now

Then why do I feel alone?

I'm standing on a ledge and your fine spider web

Is fastening my ankle to a stone

Now so long, Marianne, it's time that we began

To laugh and cry and cry and laugh about it all again

De markerte setningene kan enkelt oversettes til: Jeg står på en avsats og ditt tynne spindelvev har festet min ankel til en stein. Denne metaforen kan tenkes å bety at hun-personen i teksten gjør alt hun kan for at han-personen ikke skal gå fra henne. Hun lenker han fast med sin kjærlighet og bestemmer hvem han skal være. Videre, i refrenget, får vi dette bekreftet da han-personen antyder at han vil ha et forhold hvor de igjen ler av alt og ingenting. Det er nok snakk om et forhold som en gang i tiden fungerte veldig bra, men som nå har begynt å blekne.   

Utrydningstruede ord

    

En befippet beiler

En noe befippet beiler forvillet seg en vakker vårdag inn i oppgang 4C. Han banket eplekjekt på den midterste døren i annen etasje og ventet bekymringsløst i et par sekunder. Da han ikke hørte skritt begynte han å ane ugler i mosen. Han banket en gang til, kraftigere denne gangen. Døren gled stille opp og hans obsternasige halunk av en utkårede stirret på han med sløve øyne. “Hva vil du?” spurte hun surt. Det oppstod en penibel situasjon før han tok til motet og begynte sitt sakløselige lirumlarum. “Stopp, stopp, stopp, la oss ta dette pø om pø. Du vil altså fri til meg?” “Ja, min kjære pengepuger, ja!” Hun så maroder ut, og ansiktet begynte å mankere farge. Hva skulle hun gjøre? Hva skulle hun si? Skulle hun ta initiativ til å begynne å krysse klinger eller skulle hun bare kaste han til hundene? tenkte hun. Et skjelmsk smil vokste fram i det stundesløse ansiktet hans og han brast ut i en voldsom latter. “Ikke vet jeg hvorfor jeg, en særdeles kjekk beiler, står her foran din smakløse dør. Men en ting er sikkert; jeg skal aldri i verden gifte meg med deg, DIN FORDØMTE NEBBENOSE!”.