Å, kjære, ditt ansikt er en by,
øynene er rustikke kumlokk,
og ørene to små cafebord.
På toppen er bølger av vimpler og flagg,
og midt i har du en liten, sjarmerende Fiat.
Et dryss veisalt ligger strødd utover ditt nydelige ansikt,
og dine øyenbryn er to tynne broer.
Du åpner munnens mystiske, mørke tunnel og spør meg med rader av blanke vinduer:
-Skal vi ta neste buss?
Morsomt! :)
SvarSlettKjære Mina, diktet ditt er en skyskaraper som strekker seg mot himmelen, og berører skyene!
SvarSlettMina, diktet ditt er som en 80-år gammel mann på toppen av Mount Everest!
SvarSlettÅh, dette diktet får en fargeblind til å se rød og grønn idyll i en trang bakgate, over en italiensk salatbaguette en sen sommerkveld.
SvarSlettVakkert<3
Nydelig! Det er en by med blinkskudd fra stjernehimmelen! Imponerende og velskrevet :)
SvarSlettDette diktet er som en spenstig milkshake, fruktig og god.
SvarSlettJeg kan virkelig høre byens høye lyder, diktet er som et bilde av en vakker regnbue. Den lyser opp byen med farger og gjør den klar for nattens hendelser.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettEn flamme - jeg beundrer den; ser den gå opp i røyk. Jeg tenker: Den varte så kort.
SvarSlett